Jeg merket halvveis in i forrige inlegg at jeg skrev på norsk (jeg merket det fordi jeg var nødt til å bytte språk på tastaturet for å få til rett format på æ og ø). Og innså at det nok var fordi det handlet om påsken, denne norskeste av alle høytider. Ingen steder står verden så stille som i Norge under påskehelgen*, som for øvrig er mye lenger i Norge enn resten av verden. I Sverige ser folk rart på deg når du sier at det faktisk ikke er noen vits å prøve å jobbe mot Norge etter lunch på askeonsdag. Og jeg ser på Facebook i år at det virker som om de fleste jeg kjenner tok ferie allerede fra helgen som var. For å dra på påskefjellet, et ord som kun finnes på norsk.
Norge er sjenerelt sett litt mer opptatt av høytider enn Sverige, tenk bare 17. mai og søndagsstengte butikker, men det er ingeting som virker så fjernt fra de fleste svenskers virkelighet som nordmenns høytideligholdelse av påsken. Som jo strengt tatt ikke lenger har med korsfestelse å gjøre, men nettop påskefjellet. Du får ikke tak i nordmenn flest under påsken, ikke på mail, ikke på mobil. For de er på fjellet, uten forbindelse. Og nåde deg om du prøver å nå dem, og faktisk får tak i dem. Det er verre å forstyrre folk i påsken enn på julaften, hilsen en som har prøvd. For ikke å snakke om alle viktige norske påsketradisjoner, som påskekrim, påskenøtter (som er quiz, ikke nøtter man spiser. forf.anm.), Kvikklunsj og Freias påskeegg med fyll.
Påske, din høyborg er Norge, og jeg utnevner herved ditt nasjonalspråk til norsk.
*Ok, mitt sammenligningsgrunnlag er Sverige, Finland, Frankrike og Italia, men det er jo omtrent hele verden, er det ikke?
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar